12 Rules for Life: An Antidote to Chaos

Jeg ville lese 12 Rules for å gjøre meg opp en egen mening, Peterson får skryt og kjeft fra de forskjelligste kanter, og kritikken om at han er en filosof for Alt-Right krevde av meg at jeg måtte sette meg inn i hva han faktisk står for.
Saken er at Jordan Peterson først og fremst er psykolog, og i de kapitlene (eller reglene) som bygger på hans hovedkompetanse, så er det svært mye bra. Det er mer enn en selvhjelpsbok, med forankring i gode historier og grundige kunnskaper. Men med en gang han trer inn i det politiske, blir kritikken fra venstresiden og fra feministene relevante: Kritikken mot feminismen og det venstrevridde (i hans øyne) akademia oppleves som mildt sagt problematiske og kaster mørke skygger over resten.

Etter å ha lest boken tar jeg avstand fra de som mener at han har en protagonist for Alt-Right, men ser at de som vil kan lese noen av reglene hans i den retning. Jeg tror derimot at det som utfordrer folk - meg også - er at han tar et ganske så solid tak i de mørkere sidene ved livet, og våger å si det samme som Paulus gjør i Romerbrevet: “Det gode som jeg vil gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil gjør jeg”. Å stirre mørket inn i øynene er ganske smertefullt, og humanister vil ha problemer med å svelge det fordi det ikke passer inn i et (for) positivistisk verdensbilde. Løp og les? Nei, men du kaster ikke bort tiden heller. Men du må tåle at han kan være litt moralistisk av og til, og at han skriver mange flere ord enn det han hadde trengt.