Aldri, aldri, aldri

For en fabelaktig bok! At bokens tema engasjerer en som meg så kraftig, er et mesterverk fra forfatteren. I disse Fosse-tider er det å bli sugd inn i teksten en gjentagende tematikk, og det å bli slukt av den er en underdrivelse. Bokens tema? En kvinne som nærmer seg 40 vil ikke ha barn. Presset fra omverdenen blir sterkere for hver dag som går, det samme maset fra mor, fra venninner som har blitt mødre, fra partnere som likevel vil ha barn osv. Tematikken i seg selv er interessant, men det som virkelig gjør boken til en stor leseopplevelse for meg er at spørsmålet blir mye større og eksistensielt, og kan overføres på mange situasjoner i livet. Hvem lever vi for? Hva vil det si å leve sitt eget liv? Erstatt “vil ikke ha barn” med nesten hva som helst, f.eks. vil ikke ha karriere, vil ikke ha partner, vil ikke la meg styre. Det er bare å finne dine ord som erstatter “barn”.
Ser at boken er populær i Polen og Tyskland. Har det å gjøre med at boken på tross av sitt spesifikke tema egentlig er universell?