Ratings4
Average rating3.3
Uwem Akpan's stunning stories humanize the perils of poverty and violence so piercingly that few readers will feel they've ever encountered Africa so immediately. The eight-year-old narrator of "An Ex-Mas Feast" needs only enough money to buy books and pay fees in order to attend school. Even when his twelve-year-old sister takes to the streets to raise these meager funds, his dream can't be granted. Food comes first. His family lives in a street shanty in Nairobi , Kenya , but their way of both loving and taking advantage of each other strikes a universal chord. In the second of his stories published in a New Yorker special fiction issue, Akpan takes us far beyond what we thought we knew about the tribal conflict in Rwanda . The story is told by a young girl, who, with her little brother, witnesses the worst possible scenario between parents. They are asked to do the previously unimaginable in order to protect their children. This singular collection will also take the reader inside Nigeria, Benin, and Ethiopia , revealing in beautiful prose the harsh consequences for children of life in Africa.Akpan's voice is a literary miracle, rendering lives of almost unimaginable deprivation and terror into stories that are nothing short of transcendent. Bonus ebook content: includes an interview with "The New Yorker," additional photos of the author, discussion questions and topics, and a link to a music download.
Reviews with the most likes.
For en glimrende, vanskelig lest bok! Uwem Akpan har gitt ut én bok, og det er denne, og den er knallsterk og vond å lese på den rette måten. Boken består av fem noveller med ujevn lengde, der alle handler om fattige barn i ekstreme situasjoner i fem forskjellige afrikanske land som opplever helt ulike situasjoner men som har alle til felles at det «går ikke bra». Umulig fattigdom i Nairobi, barn som selges som slaver i Benin, en ungdom som flykter fra trosforfølgelse i Nigeria, jenta som bevitner hvordan foreldrene havner på feil side under folkemordet i Rwanda, bestevenninner som ikke får leke sammen mer i Etiopia fordi situasjonen forandrer seg fra den ene dagen til den neste.
Vanskelig å lese fordi Akpan skriver nært, så nært at selv dialogen i de forskjellige språkene er på pidgin eller tilsvarende lokale varianter, og som gjør hver setning til en øvelse. Det hinderet er verd å passere, for den virkelige smerten boken beskriver overvinner alle lesetekniske hinder og gjør boken svært minneverdig. Blir det for makabert, for sterkt? Nei, fordi Akpan holder seg tett inntil enkeltpersonene hele tiden, og de ekstreme ytre forholdene får aldri lov til å dominere historiene.
Ikke fem stjerner? Nei, dialogen gjør dette til en vanskelig bok å lese, for mange for vanskelig.