Skabelon

"Skabelon" er fortellingen om en familie som bor på en øde plass dypt inne i skogen. Urd er den tredje yngste i en søskenflokk på åtte. Pappa er tømmerhugger og ofte borte i uker og måneder i strekk. Når han kommer hjem, sover han i en ombygd buss som står på tunet. Mamma drikker kaffe og røyker på kjøkkenet, tar lange bad når som helst på døgnet eller ligger under dyna på sofaen. De eldre søsknene går på skole og de minste stabber rundt i huset eller i hagen, men familien lever som i en naturtilstand, langt fra et trygt og borgerlig samfunn. Det er knapt med mat og ømhet. En skyggeaktig skikkelse dukker opp i skogen. Huset går langsomt i oppløsning; noe gnager på innmaten i veggene, ting forsvinner fra alle rom, og rottene er på vei fra byen, de snuser seg frem til familien. Urd har en spesielt utviklet oppmerksomhet overfor alle slags små dyr og insekter, døde og levende; flaggermus, ravner, rever, kråker, dyreskjeletter og hodeskaller, og overfor alle små, mørke og bortgjemte steder; drømmer, huler, grotter, hull i bakken, skjulte rom i huset og forlatte hytter. Hun er ofte ute i skogen på natta, i mørket, kanskje i regnet, eller på vinteren i den rå kulda. Og nesten alltid alene. Hver gang hun våger seg ut i menneskenes verden, går det galt. Hver gang andre våger seg inn i hennes verden, går det galt. "Skabelon" er skrevet i et knapt og usentimentalt språk, samtidig som fortellingen har en svermerisk, gotisk og mørkt romantisk kvalitet, der virkeligheten og det sannsynlige brått kan settes til side.